|
Nylig fikk jeg en ny mobiltelefon med innebygd GPS, og da bestemte jeg meg for å sette den på prøve og sammenligne den med to av de andre GPS-enhetene jeg har. Dermed var det klart for kamp! 
Det er tre helt forskjellige enheter som kjempet mot hverandre: - Garmin Oregon 300 – GPS for friluftsbruk. Denne robuste enheten er vanntett, har stor berøringsskjerm, barometrisk høydemåler og kompass samt støtte for WAAS. Det typiske bruksområdet er turbruk, og den har også blitt svært populær blant geocachere. Pris ca 3500 kroner. Mer info her.
- Nokia 5800 XpressMusic – Mobiltelefon. Denne telefonen fokuserer på multimedia og er ikke en profftelefon. Den er nærmest tasteløs og er Nokias første iPhone-killer wannabe med berøringsskjerm. Den har støtte for A-GPS, og kan settes opp til å geotagge bilder du tar med det innbygde kameraet. Pris 800-4000 kroner avhengig av abonnement og bindingstid. Mer info her.
- Sony GPS-CS1 – For sporlogging. Stort enklere kan ikke en GPS-enhet bli. Slå den på og den logger posisjonen hvert 15. sekund. Den har kun av/på-knapp og et par led-lys som viser batteristatus og om den har GPS-dekning. Data hentes ut ved å koble den til PCen via USB. Det primære bruksområdet for denne er geotagging av bilder, dvs. å legge inn posisjonsinformasjon i bilder du har tatt med et digitalkamera som ikke har innebygd GPS. Pris ca 1200 kroner. Mer info her.
Slik ble testen utførtTesten ble gjort på en luftetur til fots med bikkja i Østmarka i Oslo. Turen var knapt 6 km lang men gikk tur/retur langs samme trasé. Sony sporloggeren hang i karabinkroken sin festet på tursekken. Oregon’en lå mesteparten av tiden i sidelomma på turbuksa, mens Nokia-telefonen ble holdt i hånda hele turen. Oregon’en, som har barometrisk høydemåler, ble kalibrert. Dette innebærer at jeg tastet inn høyde over havet på et sted der jeg kjenner eksakt høyde, og dette ble gjort på gårdsplassen hjemme rett før turen startet. Deretter bruker enheten den innebygde lufttrykkmåleren for å korrigere den høyden som den beregner fra GPS-signalene.
Etter en kort kjøretur til utgangspunktet ble de to andre enhetene slått på, og jeg sørget for at de hadde funnet posisjonen før fotturen startet. Således er det kanskje riktig å si at Oregon’en fikk et forsprang i og med at denne fikk ekstra tid til å ”kjøre seg inn”, mens Nokia’en nok var den som hadde de beste mottaksforholdene siden jeg holdt den i hånda hele turen.
Uthenting av data fra enheteneVed turens slutt ble alle tre enheter slått av, og vel hjemme ble data lastet over på PCen:
- Oregon’en kobles til PCen via USB, og så kan GPX-fila med sporloggen fra turen kopieres over til PCen.
- Nokia-telefonen har i utgangspunktet ikke mulighet for å lagre spor, men dersom du laster ned og installerer programmet Nokia Sports Tracker på telefonen så kan spordata lagres og eksporteres som GPX som så kan lastes over til PCen via USB eller Bluetooth. Men det viste seg at GPX-fila inneholdt syntaktiske feil, i alle fall i henhold til både Garmin MapSource og GPSBabel, så redningen ble å eksportere dataene på KML-format istedet.
- Sony sporloggeren lagrer data på NMEA-format, og denne fila ble også flyttet over til PCen via USB-tilkoblingen.
Deretter brukte jeg GPSBabel for å konvertere KML- og NMEA-filene til GPX-format, og deretter slå de tre filene sammen til én GPX-fil. Denne ble så lastet inn i Garmin MapSource for å analysere resultatene. 
Analyse Oregon-enheten logget ialt 814 punkter på turen, Nokia-telefonen 204 punkter, mens Sony-enheten logget 281 punkter. Nokia-telefonen fremviser et glatt og fint spor som følger veien på kartet fint. Oregon-enheten gir også et fint spor, men det mest iøyefallende er at tur- og retursporet ganske konsekvent går parallelt noen meter fra hverandre (blått spor i figuren til høyre). Legg også merke til at sporet fra Nokia-telefonen (rødt spor) ligger ganske nøyaktig i midten. Selv om dette varierer noe langs løypa, så er dette mønsteret veldig tydelig. Mens tur- og retursporet fra telefonen typisk ligger 4-5 meter fra hverandre, så ligger tur- og retursporet fra Oregonen typisk 15-20 meter fra hverandre. Jeg må si at dette overrasket meg - her ser det ut som GPSen i telefonen faktisk er overlegen en dedikert GPS-enhet fra Garmin.
Når det gjelder Sony sporloggeren så er bildet nedslående. Noen vil kanskje mistenke meg for å ha festet Sony'en på halsbåndet til bikkja som sprang løs på turen - Sony'en påstår at den har tilbakelagt tilsammen 7.2 km, mens de to andre enhetene er enig om at turen faktisk var 5.7 km lang. Hvis man myser på sporet fra Sonyen på litt lang avstand, så kan man ane konturene av den turen vi gikk, men ut over dette gir sporet begrenset verdi (grønt spor i figuren under).
Så til målingene langs z-aksen, altså høydemålingene. Siden turen gikk tur/retur langs samme trasé skal høydeprofilen fremstå som symmetrisk om midtaksen, dvs at venstre og høyre side er speilbilder av hverandre, og dette er helt tydelig på profilen fra Oregon’en:
I tabellen nedenfor har jeg angitt de høydene som GPS-enhetene viser ved kryssing av 4 koter på kartet samt at jeg angir et snitt av høydemålingene langs traséen over Ulsrudvannet:
| Garmin Oregon 300 | Nokia 5800 XpressMusic | Sony GPS-CS1 | Tur | Retur | Tur | Retur | Tur | Retur | | 140 meter kote | 146 | 150 | 189 | 187 | 167 | 114 | | 180 meter kote | 187 | 181 | 221 | 220 | 173 | 183 | | 180 meter kote | 186 | 183 | 218 | 228 | 193 | 171 | 180 meter kote | 186 | 178 | 217 | 229 | 190 | 185 | 188 meter Ulsrudvann | Snitt: 192,5 | Snitt: 227 | Snitt: -
|
Ut i fra tabellen kan vi se at Oregon’en angir korrekt høyde innenfor en feilmargin på noen få meter, noe som må sies å være veldig bra. Nøyaktigheten er like bra som i horisontalplanet, og høydeprofilen er glatt og nøyaktig og uten store avvik. Nokia-telefonen har også en brukbar høydeprofil, men beregner høyden ca 40 meter høyere enn i virkeligheten. Sony sporloggeren gir en høydeprofil som er helt verdiløs, og selv om jeg fjerner de mest ekstreme feilpunktene så er det vanskelig å ane noe mønster som henger sammen med virkeligheten, og en snittmåling for Ulsrudvannet gir derfor ingen mening. 
Konklusjon Er det mulig å trekke klare konklusjoner ut i fra en slik test? Vel – kombinert med tidligere erfaringer med i alle fall to av disse enhetene, så våger jeg meg!
Sony sporloggeren skuffer meg stort, og har igrunn gjort det hele tiden. Den kostet meg nærmere tre lapper da jeg kjøpte den, men nøyaktigheten er mildt sagt stusselig. Høyde over havet kan du bare se bort fra, og presisjonen i horisontalplanet måler du i flere titalls meter og ikke i meter. Kanskje godt nok for noen formål og for noen brukere, men jeg synes dette blir for dårlig. Formålet med enheten var å ha posisjonsdata tilgjengelig når jeg tar bilder, slik at jeg kan bruke egnet programvare, for eksempel GeoSetter, til å legge inn koordinatene i bildene i ettertid. Men – i praksis er det like enkelt å bruke Nokia-telefonen eller Garmin-enheten, og med den særdeles dårlige nøyaktigheten er Sony CS1 dømt til å støve ned i skuffen.
Garmin-enheten klarer å gi nesten helt korrekt høyde, gitt at den blir kalibrert før turens start. Sporet er glatt og uten store feilmålinger, men avviker opp mot 10 meter fra den reelle traseen. Nokia-telefonen overrasket med sin veldig presise posisjonering - tur- og retursporet følger hverandre med kun få meters avvik, og treffer veien på kartet meget presist. Telefonen benytter A-GPS (assisted gps) som innebærer at den via data-kommunikasjon i mobilnettet kan få ekstra informasjon om f.eks. atmosfæriske forstyrrelser (som er en feilkilde for GPS-mottakeren) samt la en sentral tjeneste gjøre det tyngste beregningsarbeidet. Erfaringen min tilsier imidlertid at dette stort sett blir brukt for å redusere time-to-first-fix og i mindre grad underveis på turen. Mens Oregonen kanskje bruker 30 sekunder på å finne initiell posisjon vil Nokiaen typisk bare bruke 5-10 sekunder.
Det er ingen tvil om at Garmin Oregon er en god tur-GPS, men det viser seg altså at en telefon til samme pris faktisk gjør en minst like bra jobb når det gjelder selve posisjoneringen. Men - kart og funksjonalitet i telefonen kan dog ikke måle seg med de mulighetene som ligger i Garmin-enheten, så det er ingen fare for at Oregon'en min vil bli arbeidsløs; denne robuste og vanntette enheten er en perfekt følgesvenn på tur!
En kommentar til dere geocachereJeg har enda ikke fått testet Nokia-telefonen på geocaching, men har i alle fall installert Geocache Navigator fra Trimble Outdoors. Den installerte seg fint på telefonen og ser ut til å fungere lytefritt selv om jeg som sagt ikke har testet den ut i felten.
Basert på nøyaktigheten som telefonen bød på i min test, så har jeg stor tro på at telefonen vil være en fullverdig følgesvenn for geocaching, og programvaren fra Trimble gir noenlunde samme muligheter som det som er innebygd i Oregon’en, dog med noen viktige forskjeller:
- Telefonen med Geocache Navigator laster geocache-data fra direkte geocaching.com via GSM-nettet, mens med Oregon’en er du avhengig av å laste inn data på forhånd via PCen.
- Garmin-enheten har et kompass som, når det er kalibrert, viser himmelretningen selv når du står stille, mens Nokia-telefonen viser himmelretning basert på din bevegelsesretning, og det kan fort bli ubrukbart når du beveger deg sakte på kryss og tvers på jakt etter en cache.
- Nokia Maps er velegnet i siviliserte strøk, men skal du ut i marka, så trenger du topologiske kart lik dem du får fra Garmin.
Men – er du på nye kanter og spontant får lyst til å logge cache eller to, så tror jeg Trimble Geocache Navigator på denne telefonen er alt du trenger. |
Blogg 
